Først til Europa

Som en av Norges mest internasjonalt orienterte regioner, er det kanskje ikke så unaturlig at Stavangerregionen allerede før  EØS-avtalen var et faktum, valgte å etablere egen tilstedeværelse i EU-hovedstaden Brussel. Målet var å bistå  medlemmene med å forholde seg til regelverk, samt de mulighetene for marked, nettverk og prosjektfinansiering som EU/EØS bringer .

– De politiske prosessene i EU har direkte konsekvenser for norske kommuner, og det har vært viktig å få oversikt og kunnskap om dette arbeidet, sier Helgø.

– Dessuten jobber kontoret med å følge med på det som skjer i Europa mer generelt. Både Europa og EU står i fokus. Europakontoret sender jevnlig informasjon om utviklingen og aktuelle saker. Det inspirerer oss til å løfte blikket, sier Helgø.

– Kontorets 29 medlemmer representerer offentlig sektor, kunnskapsinstitusjoner og næringslivet. Europa-samarbeidet handler om et tverrsektorielt samarbeid der man i essens ønsker å løse samfunnsutfordringer ved innovasjon og samtidig skape grønn vekst og sysselsetting.

Påvirkning og prosjektmidler

– Vi arbeider med å påvirke de politiske prosessene, og over tid ser vi at vi får stadig bedre  kontakt med EU-systemet, konstaterer hun.

– Dessuten er det viktig å arbeide for at noe av det vi avgir av EU-midler, kommer tilbake til Norge og regionen. Her opplever vi at samarbeidet både er blitt tettere og enklere etter som årene har gått. I dag føler vi at vi har gode kanaler inn i det politiske systemet i EU, og ikke minst tar vi i stadig økende grad ut prosjektmidler. Det har vært en veldig positiv utvikling.

Store summer blir hvert år delt ut av EU til forskning og innovasjon. Da Stavangerregionen for noen år siden sto overfor utfordringer knyttet til tilbakeslaget i oljesektoren, var det Europakontoret som så mulighetene i EU og Horisont 2020-programmet. Prosjektsøknad ble utformet og levert inn, og resultatet ble at Stavanger fikk status som fyrtårnsby i Triangulum-prosjektet sammen med Manchester og Eindhoven.

– Triangulum-prosjektet, som avsluttes i år, har hatt enormt stor betydning for vår region. Helt konkret har vi gjennomført tre viktige utviklingsprosjekter innen IKT, mobilitet og energi, men vi ser at prosjektet har hatt ringvirkninger på mange måter i regionen, sier Helgø.

Lokale ringvirkninger

Økt samarbeid mellom privat og offentlig sektor, etablering av smartbyklynge og ikke minst opprettelsen av Nordic Edge Expo, Nordens største smartby-utstilling og konferanse er blant de konkrete resultatene som har kommet ut av prosjektet. I tillegg har Stavangerregionen knyttet tettere kontakt med europeiske nettverk som Eurocities, Polis, Iclei, Open and Agile Smart Cities, European Network of Living labs og andre.

– På mange måter kan vi kanskje si at nedturen i oljesektoren skapte et vindu der regionen hadde stort behov for å se nye utviklingsmuligheter. Stavangerregionen har en enormt kompetent befolkning, og smartbysatsingen representerer ett ben å stå på i tillegg til petroleum. Det samme gjelder andre næringer, som for eksempel sjømat, der vi også har vært aktive via Europakontoret, forteller Helgø.

Åpner for samarbeid

For kommunen har samarbeidsprosjektet skapt en ny måte å arbeide på. Samarbeid og åpning mot omgivelsene er nøkkelord.

– Det har vært en viktig læringsprosess i det å jobbe med samskaping mellom næringsliv og offentlig sektor. Vi har lært mye av de andre byene og nettverkene. Det er ikke alltid nødvendig å løse alt internt i organisasjonen. Ofte er den beste løsningen å samarbeide med næringslivet og innbyggerne, sier Helgø.

– I en tid med stadig nye utfordringer er det viktig å finne nye, gode og fremtidsrettede løsninger på gamle utfordringer. Her har Stavangerregionens europakontor hatt en veldig viktig rolle, sier Helgø.

– Vi er en kommune i kontinuerlig utvikling, og det skal vi fortsette med å være.